Det er en fordel om man har fastet 3-4 timer før ultralydundersøkelser av buken. Ved undersøkelse av bekkenorganer vil det også være en fordel om urinblæren ikke er tom (gir bedre fremstilling av selve urinblæren, og blæreinnholdet "løfter" vekk tarmene litt, slik at oversikten til bekkenorganene blir bedre), så det er fint om du ikke tømmer blæren rett før undersøkelsen. Vi har naturligvis toalett, som kan benyttes etter undersøkelsen om det er behov.
Det er ikke nødvendig med forberedelser til andre typer undersøkelser, som for eksempel av halsen og overfladiske steder.
Ved vevsprøvetaking av pasienter fra Kreftklinikken og Aleris Kreftsenter, gjelder forberedelser som angitt fra den respektive klinikk. Ved behov for celleprøver (gjelder alle pasienter), er det ikke behov for forberedelser når det gjelder prøver fra hals, armer og ben, lysker og armhuler, eller overfladisk vev. Hvis det er aktuelt med celleprøve fra dyptliggende områder (indre organer), gjøres individuell vurdering i samarbeid med kliniker.
Litt om knuter i skjoldbruskkjertelen
Omtrent halvparten av alle voksne har knuter i skjoldbruskkjertelen. De fleste vet ikke om at de har det. Om du ikke har plager fra halsen, eller kjenner en kul, er det ingen grunn til at dette skal undersøkes nærmere.
Om du derimot kjenner på en voksende kul eller plager, er det god grunn til å bli undersøkt av noen som har kompetanse på denne type undersøkelser. Uten denne kompetansen ender det opp med at man finner knuter hos et meget stort antall av de som undersøkes, og uten at man er i stand til å avgjøre om dette er ufarlig eller trenger videre undersøkelser. Dermed ender det opp med at disse må sendes videre til noen som kan avklare dette. Overlege Håskjold ved MedArtis Ultralydklinikk har drevet med diagnostikk av skjoldbruskkjertelen i en årrekke, tidligere ved Radiumhospitalet og nå ved universitetssykehus i inn- og utland, og vil også kunne ta celleprøver umiddelbart der det er nødvendig (og la være når det IKKE er nødvendig).
Litt om oppfølging av føflekkreft
Har du hatt føflekkreft, anbefales oppfølging avhengig av den risikoprofilen den enkelte har. Overlege Håskjold har vært med å lage disse retningslinjene, og har selv vært en drivkraft i å utvikle ultralyddiagnostikken på dette feltet. Målsettingen er å oppdage spredning så tidlig som mulig, med best sjanser for sykdomsfri overlevelse.
Dessverre har enkelte sykehus slitt med å opparbeide den nødvendige kapasitet og kompetanse på dette feltet, så om du føler at oppfølgingen burde vært bedre, står vi gjerne til tjeneste med dette.
Bestilling av time gjøres på nett, klikk på "Bestill time"-knappen øverst.
Ultralyd Helsesjekk – Er det en god idé?
Dette er noe som i mange tilfeller kan være uheldig og bidra til unødig bekymring og overdiagnostikk.
Der finnes en del aktører som tilbyr «Helsesjekker» av helt friske personer, og som i tillegg utføres på en slik måte at funn ikke avklares. Det er også problematisk at slike klinikker tjener penger på å skape utrygghet og helseangst, ved i neste omgang å anbefale gjentatte undersøkelser – gjerne årlig. På denne måten bidrar det til helseangst og utrygghet. Dessuten oppdages det en del ting som ikke ville fått noen konsekvenser for den enkelte, og dermed representerer unødig «overdiagnostikk».
Vi støtter Legeforeningen syn på disse sakene, og vil ikke bidra til helseangst og utrygghet.
En grundig ultralydundersøkelse av flere organsystemer som en grundig sjekk i forbindelse med en gjennomgang av sykehistorien forøvrig, kan ha sin plass hvis man kjenner på noe som er galt, eller på annen måte at det er noe som ikke stemmer. Dette blir da som en legekonsultasjon, der legen benytter sitt tilgjengelige verktøy, ultralydteknologien, for å vurdere om plagene har sammenheng med sykdom som kan oppdages.
Hos MedArtis Ultralydklinikk kan du få en grundig gjennomgang, med fokus på å avklare og finne løsninger. Er det for eksempel en lymfeknute som det er behov for å få tatt en celleprøve fra, så gjør vi det umiddelbart. Men vi lar være, hvis det ikke er behov for det. Vi vil heller ikke anbefale unødige kontroller, noe vi ser enkelte har en tendens til, enten fordi man ikke har tilstrekkelig kompetanse selv, eller fordi det er lettjente penger.
Cytologisk biopsi (celleprøve), hvordan gjør vi det?
Dersom det er behov for cytologisk biopsi (celleprøve), så er dette noe vi i de fleste tilfeller kan ta umiddelbart. I noen tilfeller vil det være mer aktuelt med vevsprøve. Hvis en eventuell prøvetagning er forbundet med risiko, er det mest hensiktsmessig at de tas på et sykehus. Men i svært mange tilfeller vil vi kunne ta slike prøver umiddelbart. Dette gjelder blant annet alt av knuter i skjoldbruskkjertelen, mistenkt spredning av kreftceller til overfladiske lymfeknutestasjoner, og alle slags uavklarte overfladiske «kuler og klumper».
Til prøvetagningen benyttes en meget tynn nål, og vanligvis er det ikke forbundet med særlig ubehag å ta en slik prøve. Det vil ofte oppleves mer ubehagelig å ta en vanlig blodprøve. Vi bruker derfor normalt ikke bedøvelse.
Etter at prøven er tatt, blir denne farget og vurdert umiddelbart. Dette er ikke for å stille en endelig diagnose, men å vurdere prøvens egnethet. Det er veldig nyttig å sikre at man har tilstrekkelig med cellemateriale, slik at man slipper å kalle inn til ny prøvetagning, med de forsinkelser og kostnader det medfører for pasienten. Spesielt i celleprøver fra skjoldbruskkjertelen er det vanlig (også ved de offentlige sykehus), at prøver ikke er gode nok til diagnostikk på grunn av at man ikke har tilstrekkelig materiale. Dette unngår vi ved hjelp av spesielt god prøveteknikk, og at vi ser på alle prøver før vi sender pasienten hjem, og prøvene til laboratoriet.
I noen tilfeller vil man også kunne få en foreløpig tilbakemelding umiddelbart, siden alle prøver mikroskoperes med det samme. Endelig svar må imidlertid avventes til etter at prøvene er gransket av cellespesialister som vi samarbeider med.
